Å håndtere en uenighet
Handling a Disagreement
Anna satte fra seg kaffekoppen på bordet med et litt hardere dunk enn hun hadde tenkt.
Anna put her coffee cup down on the table with a slightly harder thud than she had intended.
Hun så på Jonas, som satt lent tilbake i stolen med armene i kors.
She looked at Jonas, who was leaning back in his chair with his arms crossed.
Stemningen i rommet var merkbart kjøligere enn vanlig.
The atmosphere in the room was noticeably cooler than usual.
"Jeg synes ikke det er rettferdig," sa hun, og prøvde å holde stemmen rolig.
"I don't think it's fair," she said, trying to keep her voice calm.
"Jeg gjorde mesteparten av arbeidet med prosjektet, men du tok æren da vi presenterte."
"I did most of the work on the project, but you took the credit when we presented it."
Jonas rynket pannen og ristet på hodet.
Jonas frowned and shook his head.
"Det stemmer ikke, Anna.
"That's not true, Anna.
Jeg bidro også.
I contributed too.
Kanskje på en annen måte enn deg, men jeg jobbet like mye."
Maybe in a different way than you, but I worked just as hard."
Anna kjente en irritasjon bygge seg opp, men hun trakk pusten dypt.
Anna felt irritation building up, but she took a deep breath.
Hun visste at det ikke hjalp å heve stemmen.
She knew that raising her voice wouldn't help.
"Jeg sier ikke at du ikke gjorde noe.
"I'm not saying you didn't do anything.
Men det føltes som om du snakket som om alt hadde vært din idé.
But it felt like you were talking as if it had all been your idea.
Det var vondt for meg å sitte der og høre på."
It hurt me to sit there and listen."
Jonas så ned på bordet et øyeblikk, som om han tenkte gjennom ordene hennes.
Jonas looked down at the table for a moment, as if he was thinking through her words.
Da han løftet blikket igjen, var øynene mykere.
When he looked up again, his eyes were softer.
"Jeg skjønner.
"I understand.
Jeg mente ikke å ta æren fra deg.
I didn't mean to take credit away from you.
Jeg ble bare litt ivrig, og så glemte jeg å nevne deg ordentlig."
I just got a little excited and forgot to mention you properly."
Anna lente seg tilbake og følte en lettelse.
Anna leaned back and felt a sense of relief.
"Det setter jeg pris på at du sier.
"I appreciate you saying that.
Jeg vil bare at vi skal være rettferdige med hverandre.
I just want us to be fair to each other.
Vi er jo et team."
We are a team, after all."
Jonas nikket og smilte svakt.
Jonas nodded and smiled faintly.
"Du har rett.
"You're right.
Neste gang lover jeg å være mer oppmerksom.
Next time, I promise to be more attentive.
Og jeg vil gjerne høre dine forslag til hvordan vi kan presentere sammen."
And I'd love to hear your suggestions on how we can present together."
En varme kom tilbake i rommet.
A warmth returned to the room.
Anna smilte tilbake, og hun kunne kjenne at spenningen mellom dem begynte å løsne.
Anna smiled back, and she could feel the tension between them begin to ease.
De tok en slurk av kaffen, begge to, og samtalen gled videre til neste oppgave, som om solen hadde brutt gjennom skyene.
They both took a sip of coffee, and the conversation moved on to the next task, as if the sun had broken through the clouds.
Comprehension Check
Question 1 of 4
Hva klager Anna på til Jonas?