Bekjennelser fra en kjedelig vampyr
Confessions of a Bored Vampire
Noen tror at det å være vampyr er spennende.
Some people think that being a vampire is exciting.
At man lever et liv fullt av eventyr, mystikk og mørke hemmeligheter.
That you live a life full of adventure, mystery, and dark secrets.
Men sannheten er… jeg kjeder meg.
But the truth is… I’m bored.
Jeg har vært vampyr i over to hundre år, og tro meg – etter en stund blir alt det samme.
I’ve been a vampire for over two hundred years, and believe me — after a while, everything becomes the same.
Om natten går jeg ut, men byen sover.
At night I go out, but the city is sleeping.
Det er lite å gjøre.
There’s not much to do.
Kinoene er stengt, butikkene er stengt, og jeg kan ikke akkurat bli med på quizkveld på puben.
The cinemas are closed, the shops are closed, and I can’t exactly join a pub quiz.
Jeg har prøvd å lese bøker, mange bøker, men til og med de blir kjedelige etter bok nummer fem hundre.
I’ve tried reading books — many books — but even they get boring after book number five hundred.
Jeg har sett alle filmene jeg kan finne, og ja, jeg har til og med prøvd å lære meg strikking.
I’ve seen all the movies I can find, and yes, I’ve even tried learning to knit.
Det gikk dårlig.
That went badly.
Jeg savner å kunne sitte ute i sola med en kopp kaffe.
I miss being able to sit in the sun with a cup of coffee.
Jeg savner å spise hvitløk.
I miss eating garlic.
Jeg savner å kunne reise på ferie uten å måtte ta med meg mørke gardiner og unngå speil.
I miss going on vacation without having to bring dark curtains and avoid mirrors.
Men mest av alt savner jeg å ha noen å snakke med som forstår meg.
But most of all, I miss having someone to talk to who understands me.
Det er ikke lett å få venner når du bare kan være ute om natta og må skjule hvem du egentlig er.
It’s not easy to make friends when you can only go out at night and have to hide who you really are.
Noen ganger tenker jeg på å bare stå frem.
Sometimes I think about just coming out.
Si til folk: "Hei, jeg er vampyr.
Telling people: "Hi, I’m a vampire.
Jeg liker blod, men jeg drikker bare litt, og bare fra folk som sier det er greit."
I like blood, but I only drink a little, and only from people who say it’s okay."
Men jeg vet at folk ikke er klare for det.
But I know people aren’t ready for that.
De blir redde.
They get scared.
Eller de tror det er tull.
Or they think it’s a joke.
Så her er jeg, alene i mørket, igjen.
So here I am, alone in the dark, again.
En vampyr med evig liv og evig kjedsomhet.
A vampire with eternal life and eternal boredom.
Kanskje jeg skal starte en blogg?
Maybe I should start a blog?
"Livsstil for moderne vampyrer"?
"Lifestyle for modern vampires"?
Hm… Det kunne faktisk vært noe.
Hmm… That could actually be something.
Comprehension Check
Question 1 of 4
Hvor lenge har fortelleren vært vampyr?